Lov å være homo?

Homofile ugandere flykter fra ny antihomolov. Norge må senke terskelen for å gi forfulgte seksuelle minoriteter beskyttelse.

I Uganda er det forbudt å være homo. Mandag 24. februar undertegnet Ugandas president Yoweri Museveni en lov som innebærer at dette forbudet kan håndheves med bruk av livsvarig fengsel, og at den som ikke rapporterer homoseksuelle til politiet, selv gjør seg skyldig i lovbrudd og risikerer inntil 7 år i fengsel. Slik er vondt blitt verre for alle ugandere som ikke forelsker seg etter statens forgodtbefinnende.

Den nye loven innebærer også at alt organisert arbeid for homofiles rettigheter er blitt forbudt, all ”reklame” for, sponsing av, eller oppfordring til homoseksualitet er blitt forbudt og det åpnes for at ugandiske homofile som oppholder seg i utlandet skal kunne utleveres til Uganda for domfellelse og straff.  Denne utvidingen av en lovgivning som allerede brøt grovt med grunnleggende menneskerettigheter, vil sannsynligvis lede til en regelrett heksejakt på seksuelle minoriteter.

Lovforslaget, som først ble fremmet i 2009, innebar i utgangspunktet dødsstraff for homofili, og fikk derfor klengenavnet ”Kill the Gays bill”. Da parlamentet vedtok loven like før jul i fjor, var forslaget om dødsstraff heldigvis fjernet til fordel for livstid i fengsel, trolig som en følge av sterke, internasjonale reaksjoner. En kan likevel spørre seg om ikke alt for mange skeive vil finne at døden er å foretrekke; selv i liberale demokratier kan sosialt stigma fremprovosere selvmordsforsøk blant unge mennesker som ikke passer inn i den heteronormative boksen. LHBT-aktivist Pepe Julian Onziema i Uganda kunne på mandag melde om minst åtte selvmordsforsøk, hvorav tre var vellykkede, direkte knyttet til presidentens fatale pennestrøk.

Antihomoloven har hatt urovekkende mye støtte i Ugandas befolkning, og under dekke av floskler om ”vern av tradisjonelle, afrikanske verdier” har landet gjort et kvantesprang bakover hva menneskelighet og borgerrettigheter angår. Bak tradisjonsretorikken ligger det ikke bare tunge sosiale strukturer og normer, som tvinger mennesker inn i tydelig definerte kjønnsroller med dertil tilskrevet seksuell legning, men også trassig motvilje mot vestlig innblanding. Museveni skal i forbindelse med signeringen av loven ha anklaget Vesten for ”sosial imperialisme”, og stemplet reaksjonene mot loven som påtvang av sosiale verdier. I flere afrikanske land ser vi tendenser til ytterligere oppblussing av antihomofile holdninger, ledsaget av et slikt selvhevdelsesbehov. Disse tendensene har historiske røtter, og kompliserer menneskerettighetsarbeidet på bakken, blant annet fordi homofile risikerer å få skylden for kutt i bistand. Det var likevel viktig at utenriksdepartementet reagerte kontant overfor Uganda, og nå holder tilbake 50 millioner i stat-til-stat støtte. Samtidig må Norge prioritere å gi direkte hjelp til dem som undertrykkes, og som søker tilflukt fra forfølgelse og stigma.

Flyktningkonvensjonen definerer flyktning som en person som «med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning,” som befinner seg utenfor landet hen er borger av, og ”er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse.» Når utlendingsnemnda behandler saker hvor homofil legning er fremsatt som årsak til forfølgelse, legges det som regel til grunn at homofile faller inn under samlebetegnelsen ”spesiell sosial gruppe”, og dermed kan ha krav på asyl etter utlendingsloven.

Likevel avviser norske myndigheter de aller fleste asylsøkere som flykter på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Dette skyldes at det er veldig høy terskel for at homohets – det være seg fra myndighetspersoner eller private – skal tolkes til å omfattes av begrepet ”forfølgelse” i flyktningkonvensjonen. Selv asylsøkere fra land hvor straffeforfølgelse av homofile er hjemlet i lov – eksempelvis fra Iran, hvor homofili kan straffes med døden – risikerer å bli sendt tilbake, under påskudd av at homofile kan innordne seg etter rådende sosiokulturelle normer i hjemlandet, og slik unngå sanksjoner. UDI og UNE ser først og fremst på hvor strengt loven håndheves i det aktuelle landet, og vektlegger ikke den psykologiske byrden det er å tvinges inn i skapet.

I Iran, for eksempel, er det svært strenge beviskrav for at noen skal kunne dømmes for homoseksuelle handlinger, og UNE peker på at ingen så langt er dømt til døden for homoseksuelle handlinger alene, men at slike anklager har inngått som del av mer omfattende siktelser. En argumenterer også med at heller ikke heterofile i Iran har for vane å kjærtegne hverandre offentlig, og at det derfor burde være en smal sak for homofile å holde sin legning skjult. Det kan altså se ut som om norske myndigheter mener et liv i skapet er et verdig liv for homofile fra land med antihomolovgivning, mens det er politisk enighet om at nordmenn skal få elske hverandre uhindret, uansett legning. Det lukter dobbeltmoral.

Det er ikke vanskelig å gjette seg til hvilke følger den nye loven i Uganda vil få. Med pliktbelagt rapportering av homofile i et land hvor det allerede er tendenser til lynsjestemning, vil kjærlighetsfrihet være en sagablott. Menneskerettighetsorganisasjoner melder om dusinvis av skeive som flykter fra antihomoloven. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere kommet med retningslinjer som slår fast at det ikke skal forventes eller kreves at en person endrer eller skjuler sin identitet for å unngå forfølgelse. Innvandringsregulerende hensyn kan ikke forsvare en praksis som tvinger homofile mennesker til å fornekte seg selv for å unngå hatvold, trakassering eller straffeforfølgelse. Norge må senke terskelen for å gi forfulgte seksuelle minoriteter beskyttelse.

Denne kronikken ble først publisert på Rogaland Avis’ nettsider 28. februar 2014.

Legg igjen en kommentar

Name and email address are required. Your email address will not be published.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title="" rel=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <pre> <q cite=""> <s> <strike> <strong> 

%d bloggere like this: