Tjæresand er uansvarlig

De satt der, stort sett tause, Statoil-aksjonærene. Tause, velstående og mektige, med strøkne skjorter og smaken av kanapeer fortsatt på tungen. Mennesker, hver og en av dem, og derfor troende til å kunne handle empatisk og rasjonelt.

Det var på grunn av denne menneskelige tilbøyeligheten at de hadde måttet passere demonstranter på veg inn til generalforsamlingen. Greenpeace, WWF, Besteforeldrenes klimaaksjon, Natur og Ungdom, Grønn Ungdom og Miljøpartiet De Grønne hadde samlet seg ved inngangen, forenet i ønsket om å fortelle dem at det ikke er noen skam å snu – at rasjonell og empatisk handling fortsatt er et alternativ.

Det er blitt noe av en tradisjon at miljøbevegelsen gjester Statoils generalforsamling. Greenpeace og WWF har sikret seg aksjeposter i selskapet, og kan derfor fremme aksjonærforslag. De siste fem årene har de gitt generalforsamlingen mulighet til å velge seg ut av de miljømessig verste prosjektene Statoil er engasjert i, ved å fremme forslag om å avvikle tjæresandprosjektene i Canada og ikke bore etter olje i isfylte farvann.

De Grønne har støttet opp om dette initiativet fra begynnelsen, og har år etter år brukt talerstolen til å anmode aksjonærene om å stemme for forslagene. År etter år er forslagene blitt nedstemt. Lite tydet i forkant på at utfallet av årets generalforsamling ville bli annerledes, men vi tok likevel ordet. Der det er liv, er det håp,

Jeg fortalte aksjonærene at søskenbarnet mitt ble mor denne måneden, til en velskapt liten gutt, født på en søndag uten en flekk på samvittigheten, og med hele livet foran seg. Et spedbarn som, hvis alt går bra, vil kunne feire 86-årsdagen sin i år 2100. Seksogåtti. Det er en anseelig alder, men ingen utenkelighet. Han vil kunne være både sprek og klar i hodet, og i stand til å leve et fullgodt liv omgitt av både slekt og venner idet vi entrer et nytt århundre.

Samtidig har FNs klimapanel i sin siste rapport slått fast at med dagens kurs – hva angår forbruksnivå, karbonutslipp og planlagt utvinning av fossile brensler – vil han måtte fylle 86 i en verden hvor økosystemene kollapser under vekten av over fire graders global oppvarming. Det er en verden jeg ikke unner noen å være pensjonist i.

Det er en verden hvor kystbyer og øysamfunn drukner i stigende hav. Det er en verden preget av folkemasser i bevegelse. En verden der millioner av klimaflyktninger er blitt fordrevet fra sine hjem fordi forutsetningene for matproduksjon er blitt drastisk endret, av hyppigere og heftigere ekstremvær, tørke, flom og andre eroderende krefter. FN har anslått at over 150 millioner mennesker vil flykte fra områder rammet av global oppvarming innen 2050. Hvor mange flere vil de ha blitt innen 2100?

I firegradersverden har klimaendringene spunnet ut av kontroll. Her tiltar den nådeløse oppvarmingen i styrke, ettersom naturens egne klimaregulerende mekanismer i dette scenarioet ikke kan forventes å virke som i dag: Et bortsmeltet arktis blottlegger store områder mørk vannflate, som igjen absorberer mer varme fra solen. Regnskogene brenner bort, fordi floraen her ikke har utviklet noe naturlig forsvar mot skogbrann, og disse inntreffer hyppigere i en feberhet verden – karbonet som tidligere var bundet opp i det frodige Amazonas’ omfattende økosystem vil nå slippe ut i atmosfæren. Samtidig frigir den smeltende tundraen i Sibir flere milliarder tonn av den potente drivhusgassen metan, og den globale oppvarmingen eskalerer ytterligere. Jorda vil begynne å se veldig fremmed ut.

Heldigvis kan vi fremdeles forhindre firegradersverden. Vi kan legge om energisystemene våre, effektivisere og spare mer, og investere pengene våre ut fra et langsiktig helhetsperspektiv. Men vi må begynne.

Statoil vet dette. At de likevel vil investere 50 milliarder kroner i den absolutte klimaverstingen blant oljeressursene, tjæresand, er uforståelig. Det kreves ekstremt mye energi og vann for å utvinne tjæresand og gjøre det om til et brukbart sluttprodukt. Utslippene fra produksjon av ett fat olje fra tjæresand ved Statoils anlegg i Alberta er over ti ganger så høye som ved selskapets aktivitet i Nordsjøen. Hvorfor utvinne mer av den mest forurensende og dyreste olja av alle, når vi allerede har nok konvensjonelle fossile ressurser til å sprenge togradersmålet?

Investeringene i tjæresand er et av de tydeligste og verste eksemplene på hvordan vi lar oss friste av utsiktene til profitt på kort sikt, og betaler med neste generasjons livsgrunnlag. Hvert nye fat vi tvinger opp av denne olja, blir som ny slurk av giftbegeret for planeten og sivilisasjonen vår. Det er et hån mot alle unge som ønsker å bli gamle i en verden som ligner den de ble født inn i.

Statoil er et av de ti oljeselskapene i verden som planlegger størst investeringer i slike høyrisikable prosjekter. Til sammen 225 milliarder. Hvor mange havvindparker kunne vi fått for 225 milliarder? Hvor mange solparker? Hvor mange bølgekraftverk? Pengene vi skal bruke til å bygge min generasjons framtid kan ikke lekes med som monopolpenger. De må investeres i ny, ren teknologi og i varig velferd.

Staten er største aksjonær i Statoil, med 67 % av aksjene. Det er Staten som avgjør alle generalforsamlingens voteringer. Staten er også deg og meg. Oss. Vil vi ha utnyttelse av den skitneste olja i verden på samvittigheten? Vil vi investere som om firegradersverden er ønskelig?

Eller vil vi ta ansvar?

Denne kronikken stod først på trykk i papirutgaven av Rogalands Avis, ons 21. mai 2014.

Legg igjen en kommentar

Name and email address are required. Your email address will not be published.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title="" rel=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <pre> <q cite=""> <s> <strike> <strong> 

%d bloggere like this: