REN OLJELØGN

Oljelobbyen og de store politiske partiene villeder folk ved å si at norsk oljeindustri er miljøvennlig. Slik blir Norge en bremsekloss for det grønne skiftet.

Verden er i endring. Isen gjør retrett, stormer og ekstremvær tiltar i styrke og tørke brer om seg – ikke bare i Sahel-beltet, men også i USAs jordbruksdelstater og i Västmanlands brennende skoger. Hvis du er yngre enn 29 ½ år, har du levd hver eneste måned av ditt liv på en klode som har vært varmere enn normalen.

De uberørte

Ingen kan, med Jonas Gahr Støres unnvikende ord, “være uberørte” av disse endringene – endringer vi har fremprovosert. Likevel er et stort apparat bestående av konsulenter, kommunikasjonsarbeidere og politikere satt i sving for å gi nordmenn inntrykk av at vi ikke behøver å røre ved bjelken i Norges øye; at vi kan fortsette som før, og ikke må slutte å tjene oss rike på å selge det som skaper global oppvarming; at akkurat vår fossilindustri er etisk og miljømessig forsvarlig. Det er, tross alt, typisk norsk å være god.

Bransjeforeningen Norsk olje og gass, den mektigste interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for norsk oljeindustri, er kanskje dette budskapets ivrigste forkynner, og politikere fra hele spekteret driver oljemisjon med dem. Argumentene om at “norsk olje er den reneste i verden” og “norsk gass erstatter kull” har blitt gjengitt av så vel folkevalgte fra Rødt som finansminister Siv Jensen, og er standardfraser i Ap og Høyre.

At denne opportunistiske argumentasjonen for et fortsatt høyt utvinningstempo slår så godt an hos både røde og blå, viser viktigheten av et grønt alternativ i norsk politikk. ”Miljøargumentene” for et fortsatt høyt utvinningstempo er uredelige og hule, og må – i stedet for å spres ukritisk – gås etter i sømmene:

Myten om “ren” olje

Når argumentet om den “rene”, norske oljen dukker opp, siktes det til CO2-utslipp i produksjonsprosessen. Norge slipper ut omtrent 8 kilo CO2 per produserte oljefat, og oljelobbyen skryter av at dette er best i verden. I 2011 slapp imidlertid Norsk olje og gass tall som viste at Midtøsten bare slapp ut gjennomsnittlig 6,9 kilo per produserte fat, en nedgang fra 13 kilo i 2009. Selv om dette kanskje er usikre tall – noe bransjen (som selv rapporterte tallene) hevder når de konfronteres med dem, viser det at Norges skråsikkerhet på egen fortreffelighet er urimelig. Det globale utslippsbildet er ikke like statisk som det glansbildet næringen lener seg på i sin propaganda.

Det er uansett grovt misvisende å snakke om “ren” produksjon av et produkt som er grunnleggende skittent. Myten om ”ren” norsk olje bygger på ørsmå utslippsforskjeller i utvinningsprosessen, mens det er forbrenningen av oljen som er hovedkilden til utslipp. I forhold til utslipp ved forbrenning, er utslippene fra produksjon – det være seg 8 eller 13 kilo CO2 per fat – bare en dråpe i havet. Forbrenning av ett fat olje vil slippe ut omtrent 400 kilo CO2 i atmosfæren, uavhengig av hvor eller hvordan oljen er utvunnet. De marginale forskjellene mellom produsentlandene er nær ubetydelige i dette bildet.

Norges totale CO2-utslipp er på ca. 50 millioner tonn per år. Forbrenningen av norskprodusert olje og gass forårsaker utslipp av om lag 500 millioner tonn CO2 årlig. Det er ikke “rent” eller klimavennlig, uansett hvor mange kommunikasjonsrådgivere som påstår noe annet.

Gass

Et annet mantra i debatten er blitt at “norsk gass erstatter kull”, noe som skal legitimere økt satsing på gass i Norge. Alle de store partiene på Stortinget har lagt seg på denne linjen, og strør om seg med påstander om den positive klimaeffekten av gasseksporten vår.

Forskere fra SSB fastslo i en rapport fra 2013 at en reduksjon i norsk oljeproduksjon vil ha gunstig klimaeffekt globalt, med 1 million tonn lavere utslipp per prosent nedgang i norsk produksjon. Endringer i norsk produksjon av gass, derimot, vil ha beskjeden og usikker klimaeffekt; en økt satsning på gass kan i verste fall føre til økte utslipp og fortrenge fornybar energi. Nyere forskning antyder også at lekkasjer av metan under produksjon, distribusjon og bruk av gass, kan nulle ut klimaeffekten av å erstatte kullkraft med gass.

Det er verdt å merke seg at ingen gassforkjempere tar til orde for å redusere utvinningen av olje. Det er fordi produksjon av olje og gass på norsk sokkel er teknologisk og økonomisk sammenvevd; 80 % av feltene på sokkelen inneholder begge deler, og en kan ikke bare lete etter det ene. Støter et oljeselskap på et lønnsomt oljefelt med litt gass i, vil utbyggingskostnadene alene tale for å tappe feltet for begge deler. Å satse på norsk gass betyr altså å investere ytterligere i den samme gamle, klimafiendtlige petroleumsvirksomheten.

Dilte etter, eller ligge foran?

Det er heldigvis ikke bare klimaet som er i endring: Verdens energimarkeder preges for tiden av raskt fallende kostnader for ren energi. Allerede i 2013 var solkraft blitt så billig som IEA hadde spådd det ville bli først i 2030. Sol og vind utkonkurrerer nå fossile alternativer i store deler av verden, i så vel Tyskland som i subsaharisk Afrika. I tillegg ser vi en forrykende utvikling av ny batteriteknologi; doninger som må brenne døde dinosaurer for å bevege seg er i ferd med å bli u-pop.

Norge må snarest koble seg på denne trenden, eller risikere å havne i bakleksa. Vi må vri Oljefondets investeringer over i grønne næringer, bygge opp hjemmemarkeder for fornybarteknologi – både her og i utviklingsland, slutte å sy puter under armene på fossilnæringen og ta i et krafttak for å bli karbonfrie før Jordas vitale økosystemer kollapser under vekten den globale oppvarmingen.

Det handler om rettferdighet: Vil vi at barna våre skal arve et land med en økonomi som er avhengig av å selge fossile brensler til en verden på avvenning? Vil vi tjene pengene våre på at øystater forsvinner i havet, og at verdens fattigste må flykte fra naturkatastrofer og sviktende avlinger?

Eller vil vi gi oljeeventyret en lykkelig slutt, mens vi enda kan?

Du har nettopp lest en kronikk som først stod på trykk i Stavanger Aftenblad den 18. september 2014.

Legg igjen en kommentar

Name and email address are required. Your email address will not be published.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title="" rel=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <pre> <q cite=""> <s> <strike> <strong> 

%d bloggere like this: