Menneskene er skyld i en masseutryddelse av dimensjoner, men politikerne tør ikke ta tyren ved hornene. Vi må våge å snakke om økonomisk vekst som del av problemet.

“Dette er en katastrofe og en utvikling som må snu” sa Venstres Ola Elvestuen denne uken. Også han hadde fått med seg en av de hårreisende konklusjonene fra WWF sin ferske “Living Planet Report 2014”: Verdens bestander av pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk er i snitt halvert på 40 år. Unike naturtyper og arter går tapt i et rasende tempo. “Hvis ingenting endres vil dette forsterkes,” sier Elvestuen.

Men hva vil han endre? Vil han gjøre noe med det grunnleggende problemet? Vil egentlig Venstre eller noen av Norges gamle partier det?

Kronikken min i Stavanger Aftenblad, «Ren oljeløgn», om oljebransjens villedende, opportunistiske argumentasjon for å forlenge oljealderen, skapte litt debatt: Tore Killingland fra Norsk olje og gass skrev først et svarinnlegg hvor han gjentok de samme argumentene kronikken hadde tatt for seg. Jeg svarte på svaret med en etisk innfallsvinkel, og krav om bevis på påstanden om at norsk gass er klimavennlig og erstatter kull. Killingland kom deretter på med nok et innlegg, med tittel «Grønn Ungdom må se sammenhengen i de internasjonale energimarkedene», hvor han hoppet glatt over all etikk, og kvernet videre på mantraet om at «verden trenger norsk gass». Mitt siste tilsvar kom aldri på trykk, men her kan det leses i sin helhet:

FNs klimapanel etterlyser en grunnleggende omstilling av samfunnet for å håndtere klimakrisa. Skal vi dømme etter Tore Killingland sitt svar til meg i Aftenbladet 3. oktober, har ikke Norsk olje og gass fått med seg dette. Med mindre Killingland vil separere olje- og gassproduksjon på sokkelen, noe Norsk olje og gass selv sier er umulig, er  “business as usual” hans svar på klimautfordringen.