Tidsriktig grønn

Hva er den beste grønnfargen?

Det er mange måter å være grønn på – mange formuleringer av grønn ideologi som ville vært mer eller mindre like legitime i et ahistorisk, tidløst univers, hvor ideenes konsekvenser var irrelevante.

Men vi lever ikke i et sånt univers. Her, hos oss, i vår tid, må vi ta høyde for konsekvensene av det vi gjør og tenker.

Jeg mener begge de to mest prominente ideologiske motpolene innen grønn politisk tenkning og etikk er dårlig rustet for den oppgaven, og vil her – i all ydmykhet – foreslå et alternativ.

De mørkegrønne vs. de lysegrønne

Hvis vi, for samtalens skyld, tegner opp en grov skisse som ikke gjør hele virkeligheten rettferdighet, kan den grønne bevegelsen sies å ha to strømninger: de mørkegrønne og de lysegrønne. De har mye til felles, men står på hver sin side av noen viktige konfliktlinjer i debatten om klima- og miljøpolitikk, menneskets forhold til naturen og – ofte – individets forhold til staten. Forskjellene må likevel ikke overdrives, og det er derfor jeg bruker sjatteringer av én og samme farge (grønn) for å beskrive de to strømningene.

For å beskrive det samme kunne jeg ha brukt andre begrepspar, som fundis vs. realos, kjent fra lignende debatter i grønne partier utenfor Norge, eller skillet som filosofen Arne Næss trakk mellom «dyp» og «grunn» økologisk tenkning. Men variasjon i fargetone oppleves som et mindre kategorisk skille, og virker som en påminnelse om at det viktigste fortsatt er kontrasten mellom det grønne og politikkens øvrige gråtoner.

The MaXx & Trondheim Jazzorkester på Victoria Nasjonal Jazzscene 25. oktober

Det er lenge siden jeg har fått brukt det, men jeg har fortsatt sesongkort på Victoria. I dagens konsertanmeldelse: The MaXx & Trondheim Jazzorkester.

The MaXx og Trondheim Jazzorkester på Victoria 25.10.2018. Foto: Lage Nøst.

Hvis Jaga Jazzist og Motorpsycho ble foreldre, og barnet fikk musikkundervisning av Ennio Morricone, men smuglyttet på The Meters og Frank Zappa hele middelklasseoppveksten i Namsos, da ville ungdomsopprøret kanskje høres litt ut som The MaXx og Trondheim Jazzorkester. Dette er både velkjent og eklektisk på en gang, og heftig nok for begeistring! 

Settet varer i en og en halv time; en medrivende strøm av suggererende riffing, surfegitar, blokkfløyte, glitchy synth, rockeorgel, folketoner, allsang, turboshaker og kubjelle. Det er intense saxkor, blodtighte trommer, sakralt speisa intermezzoer og så rå bassing fra Mattis Kleppen at til og med jeg koser meg under trombonesoloen! Nesten ingenting er kjedelig, og de mange overraskende vendingene gir mening på den riktige måten. Låtene er akkurat så catchy at du ikke kan annet enn å innrømme det, selv om du ikke greier å nynne på dem etterpå, da. Riffinga er tidvis tung og gutturalt funky, tidvis hissig, lett og dronende – og noen ganger er det pure innslage av den flinke, norske konservatoriejazzen som skinner gjennom også. Hvis man først skal blande uttrykk på denne måten, bør blandingen være salig – og det er den!

Hvorfor grønn ideologi? Et forsvar.

Denne teksten er basert på manuset til et foredrag jeg holdt for Grønn Ungdom den 5. oktober 2018.

I dette foredraget vil jeg forsøke å vise at grønn ideologi er et unikt tilskudd til norsk politikk, og, i lys av dette, argumentere kort for hvorfor andre politiske ideologier ikke holder mål.

Vi må begynne med å avklare noe viktig: Har De Grønne egentlig en ideologi?