Det er lenge siden jeg har fått brukt det, men jeg har fortsatt sesongkort på Victoria. I dagens konsertanmeldelse: The MaXx & Trondheim Jazzorkester.

Hvis Jaga Jazzist og Motorpsycho ble foreldre, og barnet fikk musikkundervisning av Ennio Morricone, men smuglyttet på The Meters og Frank Zappa hele middelklasseoppveksten i Namsos, da ville ungdomsopprøret kanskje høres litt ut som The MaXx og Trondheim Jazzorkester. Dette er både velkjent og eklektisk på en gang, og heftig nok for begeistring!
Settet varer i en og en halv time; en medrivende strøm av suggererende riffing, surfegitar, blokkfløyte, glitchy synth, rockeorgel, folketoner, allsang, turboshaker og kubjelle. Det er intense saxkor, blodtighte trommer, sakralt speisa intermezzoer og så rå bassing fra Mattis Kleppen at til og med jeg koser meg under trombonesoloen! Nesten ingenting er kjedelig, og de mange overraskende vendingene gir mening på den riktige måten. Låtene er akkurat så catchy at du ikke kan annet enn å innrømme det, selv om du ikke greier å nynne på dem etterpå, da. Riffinga er tidvis tung og gutturalt funky, tidvis hissig, lett og dronende – og noen ganger er det pure innslage av den flinke, norske konservatoriejazzen som skinner gjennom også. Hvis man først skal blande uttrykk på denne måten, bør blandingen være salig – og det er den!
De heftigste soloprestasjonene (sånn bortsett fra Petter Hängsels eminente og imponerende intonerte blokkfløytespill) er det saksofonnestorene Mette Rasmussen og Kjetil Møster som står for. Deres respektive stemmer – ulike, men begge med en tydelig eim av opprør og selvtillit – passer godt inn i det høyenergiske ensemblet, og ligger der som en rød tråd gjennom det hele. Anja Lauvdals synth er også et friskt pust hver gang hun napper i oppmerksomheten. Vokalist Mia Marlen Berg gjør ikke så mye ut av seg, men alt blir ekstra spennende når hun skriker og tøffer seg. Men dette er ikke egentlig et prosjekt for egotripping; helheten er opplevelsen, og The MaXx skal ha kudos for å ha satt sammen et veldig underholdende ensemble, og for å ha skrevet og arrangert musikk som sitter som støpt i denne konstellasjonen.
Dette er maks gøy! Sjekk det ut hvis du får sjansen!
9 av 10 poeng.