Dette innlegget ble først publisert på Grønn Ungdoms blogg 12.04.2016.

Er økonomisk vekst egentlig forenelig med miljøvern? Grønn Ungdom tar debatten.

I slutten av april skal landsstyret i Grønn Ungdom behandle et resolusjonsforslag fra meg, Lage, om at Norge bør krympe økonomien sin for klima.

Oppdatering (02.05.16): Nå har landsstyret tatt debatten, utfallet kan du lese her – men les gjerne resten av innlegget først.

Dette (veldig lange) blogginnlegget er en litt redigert versjon av saksframlegget til debatten om resolusjonen med tittel «Rike land bør lage strategier for midlertidig planlagt resesjon», som kan leses her. 

Forslaget kan kort oppsummeres slik: Norge, og andre rike, industrialiserte land, bør (planlagt og kontrollert) krympe økonomiene sine – i alle fall midlertidig – for at verden skal kunne nå klimamålene på en rettferdig måte.

Du har kanskje hørt folk si at De Grønne vil ha ”nullvekst”, og kjeftet på oss for det? Vel, dette forslaget er enda mer radikalt: Det innebærer å rigge landet for negativ vekst i en periode. Minusvekst. Eller ”økonomisk krise”, som vi kaller det når det skjer utilsiktet.

Hvorfor foreslår jeg det? Er jeg gal? Eller ond? Eller bare uintelligent?

Jeg skal prøve å forklare, men først vil jeg gå gjennom noen sentrale begreper og perspektiver i debatten om økonomisk vekst:

HVA ER ØKONOMISK VEKST?

Vi kan si at vi har økonomisk vekst når markedsverdien (som regel målt i penger) av alle varene og tjenestene som produseres i samfunnet øker over tid. [1] Dette skjer som regel når den økonomiske aktiviteten øker i omfang – noe som tradisjonelt skjer når tilgangen til fysiske og/eller menneskelige ressurser (kapital) øker, samt på grunn av produktivitetsøkning [2] som følge av teknologisk utvikling.

Menneskene er skyld i en masseutryddelse av dimensjoner, men politikerne tør ikke ta tyren ved hornene. Vi må våge å snakke om økonomisk vekst som del av problemet.

“Dette er en katastrofe og en utvikling som må snu” sa Venstres Ola Elvestuen denne uken. Også han hadde fått med seg en av de hårreisende konklusjonene fra WWF sin ferske “Living Planet Report 2014”: Verdens bestander av pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk er i snitt halvert på 40 år. Unike naturtyper og arter går tapt i et rasende tempo. “Hvis ingenting endres vil dette forsterkes,” sier Elvestuen.

Men hva vil han endre? Vil han gjøre noe med det grunnleggende problemet? Vil egentlig Venstre eller noen av Norges gamle partier det?

Kronikken min i Stavanger Aftenblad, «Ren oljeløgn», om oljebransjens villedende, opportunistiske argumentasjon for å forlenge oljealderen, skapte litt debatt: Tore Killingland fra Norsk olje og gass skrev først et svarinnlegg hvor han gjentok de samme argumentene kronikken hadde tatt for seg. Jeg svarte på svaret med en etisk innfallsvinkel, og krav om bevis på påstanden om at norsk gass er klimavennlig og erstatter kull. Killingland kom deretter på med nok et innlegg, med tittel «Grønn Ungdom må se sammenhengen i de internasjonale energimarkedene», hvor han hoppet glatt over all etikk, og kvernet videre på mantraet om at «verden trenger norsk gass». Mitt siste tilsvar kom aldri på trykk, men her kan det leses i sin helhet:

FNs klimapanel etterlyser en grunnleggende omstilling av samfunnet for å håndtere klimakrisa. Skal vi dømme etter Tore Killingland sitt svar til meg i Aftenbladet 3. oktober, har ikke Norsk olje og gass fått med seg dette. Med mindre Killingland vil separere olje- og gassproduksjon på sokkelen, noe Norsk olje og gass selv sier er umulig, er  “business as usual” hans svar på klimautfordringen.

Oljelobbyen og de store politiske partiene villeder folk ved å si at norsk oljeindustri er miljøvennlig. Slik blir Norge en bremsekloss for det grønne skiftet.

Verden er i endring. Isen gjør retrett, stormer og ekstremvær tiltar i styrke og tørke brer om seg – ikke bare i Sahel-beltet, men også i USAs jordbruksdelstater og i Västmanlands brennende skoger. Hvis du er yngre enn 29 ½ år, har du levd hver eneste måned av ditt liv på en klode som har vært varmere enn normalen.

De uberørte

Ingen kan, med Jonas Gahr Støres unnvikende ord, “være uberørte” av disse endringene – endringer vi har fremprovosert. Likevel er et stort apparat bestående av konsulenter, kommunikasjonsarbeidere og politikere satt i sving for å gi nordmenn inntrykk av at vi ikke behøver å røre ved bjelken i Norges øye