Filosofi

Svar til Johansen om kjøtt

De siste dagene har jeg brukt mye tid på å debattere kjøtt og dyrs rettigheter med alle som har reagert på kronikken jeg skrev, hvor jeg hevdet at vi ikke har gode, prinsipielle grunner til å spise kjøtt. Det har vært veldig lærerikt og givende! Selv om mange har kommet med spydigheter, og avfeid argumentene mine med henvisning til ting som at jeg bor i by eller studerer filosofi (og derfor tar feil?), så har jeg også fått mange veldig relevante og gode innvendinger. Jeg fikk til og med en veldig hyggelig telefon fra en fylkesleder i Bondelaget som ville påpeke noen bærekraftshensyn han mente jeg måtte vekte tyngre, men som understreket viktigheten av en saklig debatt som ikke havner i skyttergravene.

Nå har jeg også fått svar i form av en kronikk hos Dagbladet, skrevet av en forsker ved navn Rune Johansen. I mye av innlegget angriper han en karikert versjon av min posisjon, og bommer derfor på mål, men han løfter også noen relevante momenter. La meg prøve å svare ham her:

Tre dårlige grunner til å spise kjøtt

Denne kronikken ble først publisert på dagbladet.no 9. september 2018. Dette er en litt finpusset versjon.Skjermbilde 2018-09-09 14.04.41

Reaksjonene lot ikke vente på seg da det nylig ble kjent at flere kjendiser trakk seg fra NRK-programmet «Folkeopplysningen». De var blitt filmet mens de egenhendig tok livet av lam, og ble i ettertid redde for hvordan de ville fremstå. Mange, både kjøttetere og vegetarianere, mener det var feil av dem å trekke seg av slike hensyn etterat dyrene var drept. Dersom en mener det er greit å drepe og spise dyr, bør en stå for det.

Men kan vi egentlig stå for det?

Vi vet alle at det finnes gode grunner til å kutte litt ned på kjøttforbruket. Å spise mer plantebasert, og mindre animalsk, er både sunt og bra for planeten. Derimot får vi problemer når vi skal lete etter gode, prinsipielle grunner for å spise kjøtt i det hele tatt. Hvis vi er ute etter konsistente prinsipper, som ikke samtidig får uheldige utfall for mennesker eller absurde konsekvenser, virker det veldig vanskelig å rettferdiggjøre å spise dyr. La oss prøve! Her er de tre beste (?) prinsippene som kan rettferdiggjøre kjøttspising:

Om reising

Det er høytid. En tid for ettertanke, mener mange. Men også en tid for feriering; hjem til jul, vekk til jul – Thailand, Thaifjord – destinasjonene er mange og ulikartede, og alle skal de nås med et eller annet transportmiddel. Reise skal vi, men med utsiktene til en fatalt varmere verden ragende over oss som et Dickens’ julespøkelse, er det på høy tid vi tar en runde med oss selv om hvilke mål som helliger hvilke midler. Og hva skal egentlig en reise være?

Jeg slutter.

I dag ble jeg en «dropout». Sluttmeldingen jeg sendte til skolen sier noe om hvorfor:

«Kjære den det måtte angå!

Jeg har, etter nøye granskning av min samvittighet, besluttet å avbryte utdanningsløpet jeg har påbegynt ved Institutt for Musikk og Dans, UiS. Dette har flere grunner:

Den avgjørende faktoren er et ønske om å kunne fokusere fullstendig på kampen om valgseier for Miljøpartiet De Grønne i september 2013, og å jobbe konsentrert med politikk frem mot valget. For å snu den løpske fossilvogna vi alle sitter i, må noen hoppe av lasset en stund, og dytte!

Deretter kommer erkjennelsen av at det studieløpet som det legges opp til for gitarstudentene ved IMD i dag, står i sterk motsetning til den filosofi og pedagogiske tenkemåte jeg har anlagt – den «skole» jeg ønsker å tilhøre. Det har vist seg veldig vanskelig for meg, med de forutsetninger jeg har hva angår arbeidskapasitet, musikksmak og motivasjon (og disse faktorenes relasjon til hverandre, og til eksterne begivenheter), å jobbe med det forelagte materialet på en måte som føles givende – ja, i det hele tatt relevant for den art kunstnerisk virksomhet jeg ønsker å drive med. Jeg har tidligere tatt opp dette med min hovedinstrumentlærer, og med studiekoordinator, med det resultat at jeg bestemte meg for å forsøke enda litt til i de samme baner, da utsiktene for nevneverdig forandring fra skolen sin side ikke ble meg forespeilet som gode. Jeg har ikke lykkes i mitt forsøk, og velger derfor å tolke meg selv dithen at jazzgitarstudier ved UiS, slik de er lagt opp i dag, ikke er noe for en som meg.

En tredje årsak er min gryende interesse for filosofi som fagfelt, og jeg tar sikte på en bachelorgrad i emnet.

Jeg er usikker på hvilke formelle prosedyrer et slikt avhopp evt. avstedkommer (foruten dem relatert til lånekassen, som jeg har vært i kontakt med), men går ut fra at alle mottakere av denne eposten har erfaring på feltet.

Vennlig hilsen Lage Nøst»

Det føles egentlig mer som en «drop» inn i noe.